Skrevet av in Blogg Tags: , , on 28. March 2017

Egil Foss Iversen bak PC-en

Mange går med en forfatter i magen, uten at de våger seg utpå den skjønnlitterære isen. Det vil Egil Foss Iversen gjøre noe med. Nå drar han i gang skrivekurs for forfattere på Bokhuset i Stavanger.

– Mange sitter på gode historier, men de vet ikke hvordan de skal få det ned på papiret, sier Egil Foss Iversen, som har gitt ut seks bøker, hvorav en som handler om nettopp dette: Å skrive!

– Så har du de som faktisk har skrevet noe, men som trenger å tilføre det lille ekstra til manuskriptet. Der har jeg vært selv, humrer Foss Iversen, og gir et eksempel fra sin debutbok Ørnens skygge, hvor råmanuskriptet var 480 sider.

– Etter å ha jobbet med manus kuttet jeg bort 120 sider. Det fikk jeg til uten at det hadde noen negativ effekt på handlingen. Snarere tvert imot.

Det virkelige arbeidet
– I det øyeblikket råmanuset er ferdig skrevet, begynner egentlig arbeidet, fastslår kursholderen, som villig deler fra sin erfaring som forfatter.

– Djevelen ligger i detaljene. Der man bruker tretti ord på å si en ting, kunne man sagt akkurat det samme med ti ord. Det gjelder å rasjonalisere på ordene. Hver eneste bokstav bør veies på gullvekt. Det gjelder å være variert og kreativ i språket. I mitt første manus florerte gjentakelser av ord. Jeg smurte på. Det er noe av det verste som kan skje. Jeg kunne bruke samme ordet fem ganger i et avsnitt. Det holder selvsagt ikke, sier Foss Iversen.

Fremdrift og spenning er alfa og omega, spesielt om man jobber med kriminallitteratur.

– Leseren bør ikke undervurderes. Forfatteren må unngå å fore leseren med detaljer. Noe må overlates til fantasien. Legg heller vekt på subtile bemerkninger som stimulerer leseren.

En god historie står og faller på at karakterene i boka er troverdige.

– Karakteroppbygningen er kanskje det vanskeligste. Hvordan presentere en karakter med sine gode eller dårlige egenskaper? I litteraturens verden heter det «show, dont tell», og dette er en utfordring. Ikke fortell hvordan karakteren er, men vis det gjennom handlinger og hvordan hun eller han takler de ulike utfordringer personen møter. La indre reaksjoner, holdninger og følelser bli gjenspeilet i personens handlemåte, råder forfatteren.

Aktiv læring på skrivekurset
Det er slike ting deltakerne vil lære om på skrivekurset, gjennom råd, veiledning og aktiv øving.

Skriv en setning, så må du vri og vrenge på den til du får fram akkurat det du vil si, på en enkel måte. Å skrive en bok er ikke å skrive komplisert, men så enkelt så mulig, men samtidig med en original vri.

– Det er snakk om ikke å si for mye, men heller ikke for lite, og hvordan du sier det. Jeg kunne gitt mange eksempler her, men det er mye bedre at du kommer på skrivekurset og får prøve det selv, sier Foss Iversen med et smil.

Kursstart er 2. mai.

Kurset går over 10 kvelder og finner sted i Bokhuset i Kirkegaten 40, Stavanger.

Skrevet av in Blogg on 1. December 2016

Tor Halstvedt
forfatter

Tor Halstvedt portrett

I menneskerettighetsloven heter det i § 19. «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding…» Fram til 1. oktober 2015 hadde vi injurielovene, §§ 246 til 249 i Straffeloven, som i sin form gikk mot menneskerettighetsloven ved at en etter denne loven kunne ilegges opptil tre års fengsel, en klekkelig bot og det en hevdet kunne kjennes «dødt og maktesløse» om en skadet «en annens gode navn og rykte». Det var naturligvis en grunn til at injurieloven ble fjernet, nemlig at det anses mye viktigere at folk skal få ytre seg, skal få fortelle om sitt liv, enn at de som føler seg tråkka på av den grunn skal kunne stanse ytringene.

Men ytringsfriheten gjelder åpenbart ikke alle. I april fikk jeg gjennom to journalister i NRK, tilbud om å være med i et stort programkonsept om menn som ble misbrukt seksuelt i barndommen. Jeg hadde da nylig gitt ut bok Tabu! hvor jeg fortalte at jeg ble voldtatt rutinemessig i fire år, fra jeg var tre til sju, av mamma, etter hvert også av pappa, og at jeg i tillegg ble utsatt for grov vold og livstruende trusler.

Derfor ble jeg svært entusiastisk da jeg ikke tilbudet, jeg var mer enn villig til å stå fram og avdekke dette store samfunnsproblemet.  Journalistene kom ens ærend opp fra Kristiansand for å forhåndsintervjue meg, jeg fortalte dem da min historie, etterpå var vi i regelmessig kontakt. Underveis hadde journalistene møte med noen i NRK som hadde med etiske vurderinger å gjøre. Disse sa at det var helt «uproblematisk» å sende intervju med meg. Så dro kona og jeg ned til Kristiansand, installerte oss på fint hotell, alt på NRKs regning, TV opptakene ble gjort, både journalistene og fotografene sa intervjuet var strålende, det gjorde et sterkt inntrykk, noen tårer ble tørket. Jeg leste også opp et dikt om overgrep som betyr mye for meg. Jeg fikk deretter beskjed om at NRK skulle sende intervjuet med meg og med tre menn fra organisasjonen utsattmann.no 5 – 9. desember.

Tabu_526x217mm_jacket_6_HR copySå ringte nylig en av journalistene. De hadde vært i kontakt med en jurist og en etikkekspert i NRK i Oslo. Disse hadde bestemt at intervjuet med meg ikke kunne sendes likevel.

Argumentasjonen har jeg ikke fra disse ekspertene, men ble framlagt for meg av en av de to journalistene. Jeg fikk da høre at intervjuet brøt med Vær Varsom plakaten, dog ikke mot en bestemt artikkel. Videre at ved en eventuell klage ville NRK bli dømt i Pressens faglige utvalg. Jeg leste i etterkant denne plakaten, og kan ikke for mitt bare liv skjønne at det jeg sier i intervjuet skulle bryte med noe som helst.

Videre fikk jeg beskjed om at det å sende intervjuet med meg, ville skade «saken», nemlig å få fram slike ting som at hver sjette gutt blir seksuelt misbrukt før han er 16. Jeg var altså dum nok til ikke å skjønne mitt eget beste. Dette var en merkelig påstand. Jeg har sett et halvredigert opptak av intervjuene med to av de andre mennene. Uten tvil er min historie den sterkeste, det har også journalistene sagt til meg. Jeg er overbevist om at om intervjuet med meg blir sendt, så vil «halve Norge» tørke tårene og omsider ta til seg at slike overgrep mot gutter skjer. De som ville sitte igjen med skjegget i postkassa er overgriperne og de som ser gjennom fingrene med at overgrep skjer.

Jeg ble dernest konfrontert med at det mangler vitner til det som skjedde med meg som barn, ei heller en dom. Hadde NRK giddet å sette seg inn i saken, kunne jeg da fortalt at jeg har gått til psykolog i oppunder ti år, jeg har vært innlagt på Modum Bad, jeg kunne gjerne gitt NRK navnet på psykologene, dessuten at jeg to ganger i ungdommen gikk ned til elva for å drukne meg, at jeg gjennom livet i perioder har gjennomlevd sterk angst og depresjoner, at jeg har hatt seksualangst, vært utslått av skamfølelse, av skyld, av mindreverdighetsfølelse, av sorg. Men dette var altså ikke interessant for NRK, for de forventet hard facts. Har du ikke vitner?

Enhver med et minimum av livserfaring bør imidlertid forstå at de som voldtar barn aldri inviterer TV fotografer inn. De hundre gangene mamma voldtok var det ALDRI vitner til overgrepene. En gang kom pappa luskende opp på sokkelesten for å titte gjennom nøkkelhullet, men som vanlig hadde mamma låst døra med en nøkkel.

Det er en totalvurdering som gjør at intervjuet med deg ikke kan sendes, refererte journalisten. Men det var en spesiell ting som gjorde utslaget.

Mamma visste naturligvis at voldtektene var ulovlig, i dag ville hun fått 21 års fengsel. Dessuten ville hun miste ansikt, noe som trolig var enda mer truende. Derfor var det to ting mamma gjorde for at ikke hemmeligheten skulle komme fram: hun trua meg på livet om jeg sa noe; og hun skapte løgner om meg, særlig hos pappa og den eldste broren min, men også ellers i familien, om at Tor var slem mot mamma, ja han var en skikkelig jævel, og Tor snakket bare tull, så han var ikke å høre på.

Disse løgnene svelga både pappa og den eldste broren min rått. På den mågen mistet jeg først pappa, så den eldste broren min, og til slutt de to yngste, for også de ble foret med løgnene. De lærte å hate meg, liksom mamma hadde hata meg helt fra første gang hun voldtok meg. Nå har jeg ingen søsken lenger.

Det var dette som slo ut hos NRK. Søskena mine fikk brev fra NRK om at intervjuet skulle sendes, men jeg fikk beskjed om at dette overhode ikke ga søskena mine rett til å stanse eller framlegge krav angående intervjuet. Like fullt svarte min eldste bror NRK på en slik måte at NRK fikk kalde føtter.

I dette TV intervjuet sier jeg ikke noe om mine søsken, det gjorde jeg heller ikke i Tabu! I intervjuet sier jeg derimot det samme som jeg sa i et TV intervju med God morgen, Norge 18. mai, det samme som jeg sa i et stort 6 siders intervju med Dagen, og som jeg sa i et NRK radio intervju med Mette Schau (sic). Og som jeg skriver om i Tabu! Da hørte jeg ikke noe fra PFU.

Det fins ingen lov i Norge som er overordna de norske Staffelovene. Og Vær Varsom plakaten er ikke ment som et diktat som gjør det umulig for media å bringe fortellingen om hva et menneske har opplevd i livet. Eller er det bare løgnerne som har ytringsfrihet?

Jeg anklager NRK! Det ledelsen der gjør oppfatter jeg som et grovt overgrep mot meg som menneske og forfatter, og den retten jeg har til å fortelle mitt liv.

Jeg er en vanlig arbeider og en ukjent forfatter, jeg har ikke råd til å gå til advokater for å forsvare mine rettigheter. For ytringsfriheten er en rett. Advokatene tjener mer i timen enn det jeg gjør i uka i Posten.

det eneste jeg kan gjøre er å be ledelsen i NRK endre sin feige beslutning, at de likevel sender intervjuet med meg. da kan folk der ute få avgjøre om jeg er en løgner, eller om jeg forteller sannheten om noe forferdelig som har skjedd – og som stadig skjer rundt om i de tusen hjem.

Skrevet av in Blogg Tags: , , , on 18. October 2016

Tekst: Ingeborg Kringeland Hald

Himmelsblomma

Himmelsblomma (commelina tuberosa) har nydelige små, blå blomster. Det er enkelt både å ta frø og å overvintre.

Nå er den snart her, vinteren. Den første snøen har strødd sitt melisaktige dryss over fjellene, og i dag morges oppdaget jeg for første gang i høst is på frontruten på bilen. Noen har allerede klargjort hagen for flere uker siden, slått plenen for siste gang dekket til frostutsatte planter, tatt inn hagemøbler, planter som må inn om vinteren. For andre begynner det kanskje å haste, ja, selv for meg her i en god sone 2, et steinkast fra havet utenfor Haugesund. Men jeg venter i det lengste, mens jeg hver dag dras mellom dilemmaet om jeg skal være føre var eller etter snar? Jeg vil jo gjerne nyte lengst mulig, og i år har det vært ekstra viktig på grunn av det flotte været vi har hatt. Jeg har jo drevet og kjøpt nye planter, opparbeidet nye bed, helt til nå. Til Halds store fortvilelse, for han har selvsagt sine egne ting han skal bli ferdig med, og har ikke tid til å hjelpe meg med å spa opp eller ned gjenstridige planter på vanskelige steder. Men han har lovet å gi plenen en siste klipp, som jeg godt kunne gjort selv om jeg bare hadde klart å få klipperen ut av den overfylte garasjen. Han har balansert på taket og lagt på plass takstein, som har flyttet på seg i stormene som allerede har vært, og han må fikse ny takrenne til utestuen i tillegg til å finne fram strøsand sånn at vi klarer å forsere isbelagte trapper uten fare for liv og helse. At vinteren i Haugesund kommer til å bli en blanding av regn, snø, is og slaps, er noe vi vet helt sikkert. Og at gradestokken kommer til å ligge og vake et sted mellom pluss ti og minus ti.

Om hagemøblene blir stående ute en frostnatt eller fem er kanskje ikke så farlig, for dem er det verre med vinden, men det er alltid en utfordring, det å ikke ville ta inn planter for tidlig, samtidig som det i hvert fall ikke må være for sent. I fru Halds hage er det mange planter som skal inn om vinteren, det blir flere og flere for hvert år. Det er krukker med pelargonia, fuksia, canna, himmelsblomma, potetblomsten solanum rantonnetii, mexicansk estragon, georginer, blodbeger og den afrikanske agapanthusliljen. Det meste blir satt i et kjølig rom i kjelleren, men noe oppbevares også andre steder i huset. Jeg klipper ikke noe ned eller fjerner blader om høsten, alt klippes om våren.

Før vi vet ordet av det er det på tide å få på plass julebelysningen utendørs, det er Halds jobb, og han trenger ingen påminnelser, like sikkert som det blir første desember kommer lysene på plass, og gjerne litt før også. Det beste er å være først, og det gjelder i hvert fall å ikke være den siste som henger opp lysene i nabolaget. Og når hagen er pakket sammen for vinteren er det på tide å rydde og vaske litt inne, det blir ikke gjort mye av det i løpet av sommersesongen her. Og så kan det tennes i peisen, hagebøkene kan finnes frem og en ny sesong i hagen planlegges. Da oppstår det fort nye dilemmaer, som for eksempel hvilke frø skal sås denne våren, og det kan fort bli mange flere enn de jeg selv har høstet fra egne planter.

Ingeborg Hald

Ingeborg Kringeland Hald har skrevet og fotografert årets nye hagebok, Fru Halds hage. Hun venter i det lengste med å ta inn pelargoniaene (pelargonium), men til slutt må de inn.

Tips: Overvintring av planter inne:

Agapanthus: Kan klare seg ute i mildere strøk av landet, men sikrere blomstring ved overvintring inne. La den gjerne få litt frost før den tas inn.

Potetblomst: Er ikke så dekorativ sent om høsten, så den kan komme inn tidlig. Blomstringen er ikke så stor som på nyinnkjøpte planter, men stammen og greinene er dekorative i seg selv om blomstringen skulle bli skral.

Pelargonia: Står ofte i full blomst når den skal inn, la den gjerne stå der du ser den så lenge den er i blomst, kan godt klare seg gjennom vinteren i vanlig romtemperatur, og blomstrer også. Har du kanin så elsker kaniner pelargonia.

Fuksia: Tåler litt nattefrost. Noen sorter kan også overvintres ute i milde strøk av landet. La den gjerne stå et sted den kan nytes så lenge den er i blomst.

Canna: Enkel å overvintre sammen med de andre, la den stå i en potte. Siden den kommer sent i blomst kan det være lurt å starte drivingen tidlig.

Mexicansk estragon: Overvintres på et kaldt soverom.

Blodbeger: Overvintres på et kaldt soverom, og kan blomstre inne gjennom nesten hele vinteren.

Himmelsblomma: Med de fine blå blomstene, behandles på samme måte som georginer, de små knollene tas opp, mest mulig jord fjernes, og de legges i en kasse eller lignende i kjelleren, gjerne mørkt.

Georginer: Tas opp, mest mulig jord fjernes, og de legges i en kasse eller lignende i kjelleren, gjerne mørkt. Husk å merke med farge og høyde i det minste.

Hvor mye planter skal vannes under vinteroppbevaringen avhenger av hvor kaldt de står og hvor mye lys de får.